Logga inBli medlem
◂ Bibliotek
BDSM – problemer og løsninger
Detta är inte min egen text, utan det är en kompis i Norge som har gjort intervjun och skrivit texten. Hen kunde inte hitta något bra forum att lägga ut texten i, så hen frågade mig om jag kunde göra det här på DS. Texten var en del av det som skulle bli en bok för några år sedan, men som aldrig blev av.
Håll till godo! :)





For en god del år siden var jeg med og gjorde noen intervjuer som en venninne skulle bruke som kunnskapsgrunnlag til bok om BDSM – problemer og løsninger..
Den boken ble det ikke noe av, men fremdeles finnes noen notater fra disse intervjuene.
Ut fra disse notatene prøver jeg å «rekonstruere» noen få av de kanskje mest interessante av disse intervjuene og skape liv i dem omtrent slik jeg husker samtalene. Jeg vil skrive i nåtids form fordi det blir enklest.
Navn, steder og så videre er utelatt. Ingen gjenkjenningsfaktorer vil forekomme. Her framstår de intervjuede personene bare som Hun, Han eller i noen få tilfelle Dom.

Samtale nr 1
«Two bottoms up – » De er gifte og i tyveårene, og har vært glade i hverandre siden sytten-attenårsalderen.
Men hva gjør to som er veldig glade i hverandre, men begge mener de er absolutte, «ikke-vendbare», nesten edsvorne masochister?
Spørsmål: Har dere prøvd å bytte roller, slik at den ene kunne ta rollen som «den som har makta» noen ganger?
Han: - Vi har prøvd og prøvd og det ble aldeles forskrekkelig kleint. Nei, det ble verre enn kleint.
Hun: - Det nytter ikke når den som skal ha kommandoen spør - Er det riktig nå? Er det bra slik? Nei takk, fra oss begge!
Spørsmål: Men det kan jo læres. Det finnes jo kurs, og foreninger?
Han: - Tanken på BDSMklubb og kurs og sånn skremte oss litt. Og det fantes ikke noe slikt innenfor mange mils avstand heller. Og vi tror ikke noen av oss ville blitt en god dom.
Hun: - Da vi hadde blitt så åpne mot hverandre at vi våget å virkelig røpe fantasiene våre for hverandre, oppdaget vi at vi at én slags fortelling gikk igjen både i hans og mine fantasier. Andre unger var redde for å få ris – vi fantaserte om det, men fikk det aldri.
Ikke som barn, vi skulle bli voksne før det ble til noe!
Den nesten helt felles fantasien pirret oss voldsomt men i mer voksen alder føltes det liksom så feil i forhold til alt som er «riktig» i selve tankegangen i et moderne samfunn -.
Enkelt sagt, fantasien var: Gjøre noe forbudt eller ulovlig, og så bli straffet for det (på bare blanke) av en streng person som hadde myndighet over oss. En enkel fantasi som altså hadde oppstått i fra veldig ung alder og lurt der siden, med et scenario som ikke var til å komme forbi for oss. At vi begge hadde en BDSMspire i oss hadde jo vært klart for oss lenge. At denne spiren hadde samme rot i oss begge ble klarere dess mer vi snakket. Men kunne tanken, denne trangen, leves ut i voksen alder?
Han: - Jeg hadde et problem med tanken, selv om fantasien var så pirrende! Å få straff på kroppen av en streng myndighetsperson som hadde rett til å tukte oss – hvor kåte vi enn ble av tanken, var det jo som å fantasere om noe fra feudaltiden!
Hun: - Jeg tenkte ikke så mye på akkurat det, men heller på de pirrende mulighetene i det. Kanskje bli bundet før riset kom i bruk, og underlagt myndige hender som gjorde nøyaktig hva de ville, hvor hen de ville. Hm -. Uansett pirret tanken oss begge. Mens vi snakket mer og mer om det vokste tanken til et gnagende behov!
Spørsmål: - Før intervjuet hintet dere om at dere fant en løsning?
Hun: - Eh. Ja, absolutt, og i voksen alder! Vi møtte en som kunne -.
Du skjønner, vi kjøpte dette gamle huset for noen år siden, det var billig og ligger et godt stykke fra annen bebyggelse enn et eneste nabohus som ligger femti meter eller så unna. Stedet ga oss litt lang arbeidsvei men det får så være.
Husene ble lagt ut for salg samtidig, av samme formidler. Annonsene sto faktisk ved siden av hverandre. En dame kjøpte det andre, nesten samtidig med at vi kjøpte vårt.
Spørsmål: Og da skjedde det noe?
Han. – Vi flyttet inn akkurat én dag før henne. Flyttelass hulter til bulter. Så vi hjalp hverandre å få alt i hus. Etter den første lange dagen tok vi en liten fest –
Hun: - Midt i haugen av tomme flyttekasser og møbler som ikke hadde funnet plassen sin ennå. En veldig sen lørdagskveld, pulverkaffe og whisky. En hel del whisky. Det var kanskje derfor jeg greide å velte brettet vi hadde glassene på og knuse to av de fine whiskyglassene hennes.
Det var da hun sa det. Halvt i spøk, selvsagt.
Jeg tror jeg vet hva du trenger, jenta mi. På blanke messingen!
Det var sagt i spøk, og kanskje høy promille hadde skylda for både meg og henne – men jeg ble het i toppen og bablet ut. Ja takk, tas imot med takk!
Det hadde absolutt noe med whisky å gjøre og jeg angret med det samme. Hva måtte hun vel tro?
Men så bare svarte hun - Jeg er jo litt ute av øvelse, men –
Først var det spøkefullt men bordet fanger, som det heter. Flaske nummer to, vodka denne gangen, var trekvart tom ut på natta og promillen hadde løsnet tungebåndene for alvor. Det var vel ikke fritt for at noen de skumleste fantasiene mine om hva jeg gjerne kunne bli utsatt for plumpet ut, den natta. Brått var det aldeles klart for begge parter: Hun kunne så gjerne tenke seg å gi - og vi kunne tenke oss å få. Det kom fram etter hvert at hun hadde lekt mye med den dominante siden i seg før, i et forhold som hadde gått i oppløsning. Siden hadde hun lest seg opp for å prøve finne ut hva som hadde gått galt i forholdet hennes, selv om det var for sent å redde det.
Det skyldtes det vanlige, sa hun. Begge parter tror enten at det bare finnes én fantasi - deres egen. Eller begge tror den andre er synsk og kan gi dem aldeles nøyaktig det de ønsker. Ender med grin og misnøye. Der er slike som oss for sjenerte!
Han: - Jeg glemmer aldri hvor flaut det var å begynne å fortsette den samtalen på søndag! Men hun hadde sagt noe magisk: Slike som oss. Det lot oss våge å si B – for A hadde vi jo sagt midt i promillen natta i forveien. Fra da av fantes det en tone av lysten entusiasme hos oss alle tre. Og det gled jo lettere etter hvert. På sett og vis tråkket vi vel opp litt av banen, den søndagen. Men kaffepraten søndag kveld var ikke som ved andre kaffebord, det er sikkert!
Spørsmål: - Og så begynte det for full fart?
Hun: - Tvert imot! Famlende, fra først av. Hvor mye, hvordan, når og ikke minst spørsmålet om hvordan man finner opp en grunn til å få svi på enden. For vi følte vi trengt å ha en grunn, og gjerne noe som lignet det vi begge hadde fantasert om. Så vi la hodene i bløtt da, alle tre. De som ville ha ris, og hun som gjerne ville gi oss det.
Han: -De samtalene ville nok forundret mange!
Hun: - Men altså; det måtte det jo bli et slags rollespill, ikke sant? Samtidig hadde vi to et behov for å oppleve det som virkelig. Altså oppleve det som den virkelige, ufravikelige straffen for en virkelig forseelse. Jeg husker ikke hvordan ordene falt akkurat da. At ris ville svi mer i de voksne egoene våre enn på rumpa, det forsto vi. Men samtidig ante vi at på et vis ville det kjennes aldeles riktig slik, og med ett var vi grådige, vi ville få så mye virkelighet vi bare kunne ut av fantasiene våre!
Vi trengte å føle en troverdig blanding av at dette er vår egen skyld for ydmykelsen og skammen og svien i rumpa ved en straff vi ikke kunne vri oss unna.
Mange vil vel aldri forstå den veldige tilfredsstillelsen ved det. Kanskje det ligger det dyp psykologi og lurer her et sted. Skitt i psykologien, slik ønsket vi å føle det.
Spørsmål: - Og altså -?
Hun: - Det gikk en tid da hun ga oss ris på rumpene våre på forskjellige måter og med så ymse grunnløse grunner. Det funket jo på et vis, det sved og svien gjorde oss godt og hun som var blitt vår dom begynte å finne igjen en myndighet som vi elsket. Men vi var ikke ved senarioet fra fantasiene: Begå noe slags forseelse ved å bryte en regel, og få straffen for det. Og selvsagt måtte regelen stå fast og være slik at vi ikke kunne unngå å bryte den, gang etter gang!
Vår nye Dom hadde definitivt sansen for det, men først etter tid med prøving og åpenhjertige samtaler tenkte hun ut et forslag. Hun laget et kortfattet, strengt og veldig offentlig utseende skriv. Ferdig ut fra printeren var det nesten skrekkinnjagende. Bare å lese det gjorde meg litt mo i knærne.

Lokal politimyndighet. År -. Mnd -. Dag -.
Vedtak om forbud mot benyttelse av motorkjøretøy i bestemte tidsrom.
--------- og ---------- forbys å benytte motorkjøretøy etter midnatt kl 00 alle dager.
Overvåking og håndhevelse av forbudet vil skje ved ………………
Straff for overtredelse fastsettes og skjer ved ……………...
Straffen økes dersom delinkventenes overtredelse av forbudet skjer ved arroganse, i provokatorisk hensikt og/eller er av betydelig varighet. Bedømmelse av dette foretas av ……………….
Begge delinkventer vil bli straffet selv om bare en av dem har brutt ovenfor nevnte forbud.
Ingen ankemulighet gis. Straffen vil utføres straks forholdet er oppdaget. Det er ikke adgang til å be om å få straffen utsatt eller redusert.
Erklæring og underskrifter fra dem vedtaket om forbud gjelder for.
Vi vedgår at vi forstår betydningen av forbudet og at overtredelse medfører en straff vi plikter å underkaste oss. Vi forstår at straffens strenghet avhenger av graden av overtredelse.
Sign ………………Sign ………….

Spørsmål: - Hårde bud! Men det lyder jo veldig offisielt også da. Forklar?
Han: - Ja du verden. Men det var aldeles riktig for oss. Det ga virkelig en følelse av ramme alvor!
Hun tenkte selvsagt på sin egen rolle - hun jobber hjemmefra og er av dem som sover til langt på dag og sitter på hjemmekontoret til både ett og to om natta. Dermed passet det godt for henne. Fra kontoret sitt ser hun jo rett ned hit.
Selvsagt snakker vi om å ha vært ute med bilen etter tolv. Da har vi brutt forbudet, hun har tatt oss på fersk gjerning og straffen skjer omgående. Og sant å si er det vel klokest å gjøre sånt som vi driver med om natta uansett, ikke sant?
Spørsmål: - Men dere selv arbeider jo på dagene. Blir dere ikke trøtte morgenen etter?
Hun: - Hør – det er veldig sjelden vi er ute i noe som helst ærende med bil etter midnatt på en hverdag. Når dét skjer er det nok ofte med vilje -.
Men merkelig nok – de grove overtredelsene våre har det med å skje dagen før helligdag …
Straffen blir jo tilmålt etter hvor lenge vi har vært ute. Så du kan vel enten si at vi alltid får som fortjent. Eller du kan si at vi har stor påvirkning på når vi virkelig kommer til å bli tatt grundig ned!
Han: - Akkurat som alle andre kjeltringer. Straffen kommer an på hva de har gjort. Og om de blir tatt, da. Men dagen før fridager, og vi kanskje har overholdt forbudet lenge, da hender det vi lar klokka bli både ett eller mer før vi kommer. Eller enda slemmere av oss – vi kjører demonstrativt ut etter klokka tolv og bli lenge borte. Da har vi brutt regelen i provokatorisk hensikt og med betydelig varighet, – og da vet vi at vi får en heftig opplevelse.
Hun: - På den måten kan vi både sette i gang rollespillet og være med å styre hvor heftig det må bli, fra gang til gang. Men når dét er gjort har vi ikke mer vi skal ha sagt! Vi har brutt regelen og må ta følgene. Akkurat den biten er viktig for oss begge fordi den gjør at fra da av føles det aldeles virkelig.
Vi opplever det faktisk ikke som rollespill mens det skjer.
For oss der og da har vi begått en forseelse som ubønnhørlig fører til avstraffelse i oppdragende øyemed! Selv om oppdragelsen ikke hindrer at vi forsynder oss igjen. Og igjen
Spørsmål: - Så følelsen av en uavvendelig straff er like sterk selv om dere er med og regulerer det slik som dere snakket om? Og for den del kunne kutte ut hele regelverket?
Hun: - Så omtrent, i alle fall. Det blir som jeg nettopp sa. Har vi brutt forbudet må vi svi.
Spørsmål: - Er det stor forskjell på hvor mye dere får svi, fra ti minutter for sent inne og til å kjøre ut kvart over og komme tilbake halv to om natta?
Hun. – Selvsagt, og det to klare poeng med det. For det ene kan vi pådra oss behandling etter hva vi føler behov for og om vi har fri dagen etter eller må på jobb. Og at straffen blir utmålt etter hvor stor forseelsen er, er jo en selvsagt ting som er med å gjøre det så virkelig for oss.
Spørsmål: - Hvor foregår det, når dere vel og vakkert er tatt på fersk gjerning?
Han: - Ordentlige avstraffelser foregå her hos oss, i et rom på loftet over stua, med en del klesskap og smalere veggskap. Alt er hvitmalt for lettvinthets skyld. Det eneste møblet som sto igjen der etter den forrige eieren er en blytung gammel skinnsofa som vi lot stå. Vi fant aldri ut hvordan vi skulle få den ned trappa og ut!
Hun: Nå er den jo i bruk igjen. Ved større forseelser blir vi bøyd over det polstrede ryggstøet enten fra den ene eller den andre siden med rumpene i været, og slik kan vi bli bundet med sprikende ben så vi ikke kan sprelle en gang. Sofaryggen er innsvinget slik at den som er bundet bøyd over sofaen fra ryggsiden på den måten er – æh –lett tilgjengelig.
Spørsmål: - Betyr det at det skjer noe seksuelt, ikke bare ris på rumpene?
Hun: - For et spørsmål! BDSM handler om seksualitet, i alle fall for oss. Dominans og underkastelse koblet med sex på en måte som passer med fantasiene er fantastisk. Ingen opplevelse er sterkere enn den jeg får når jeg er bundet og nyriset og en kyndig hånd tvinger meg til orgasme!


Samtale nr 2 – På ramme rollespillalvor.
Spørsmål: Hva skjer når dere er fersket – skal vi si når dere kommer tilbake klokka ett en fredagskveld etter å ha kjørt ut med fulle lys kvart over tolv?
Han: - Det er nesten for flaut å begynne med det villest mulige, -
Hun: - Feiging. La oss begynne med minimum da. Ti over tolv, kanskje?
Spørsmål: - Okei, hva hender da, da?
Hun.: - Da ringer hun bare minutter etter at vi er kommet inn. Kort, og hun har slik en mild myndighet i stemmen. Å prøve å nekte er liksom utenkelig! «Dere kom inn ti over tolv – jeg kommer om fem minutter. Da skal dere stå klare!»
Spørsmål: - Stå klare, hva betyr det, i sammenheng med ris på bakenden?
Hun: - Det betyr helt nakne, alle klær lagt pent inn i skapet. Oss to stående side om side, med hendene langs siden uten å prøve å skjule oss.
Hun har nøkkel til huset vårt og låser seg inn selv. Hun har nesten alltid en stram, lårkort svart kjole og et svart lærbelte. Og ingenting under, det vet vi.
Spørsmål: - Hva bruker hun til -?
Hun: - Alle de gamle fantasiene våre handlet om bjørkeris, så det er oftest det hun bruker men ikke alltid. For en liten forseelse bruker hun et ganske bredt ris, omtrent like langt som en underarm med framstrukne fingre. Til strengere behandling bruker hun et lengre, smalere. Men bevares, andre redskaper finnes jo -.
Spørsmål: - Og så?
Hun: - Hun sier ingenting, bare fører en av oss til hjørnet som er skammekroken i rommet, tar den andre i øret og leier ham/henne til sofaen. Vi er godt dresserte, vi vet hvordan hun vil ha det. Legge seg over knærne hennes, spre bena og stikke rumpa i været. Hun legger én hånd på korsryggen og holder hånden med det korte og vide riset mellom lårene til synderen i den andre. Slik kan hun «varme» begge skinkene jevnt. Hver enkelt smekk av riset svir ikke så ille, men smekkene bare kommer og kommer, hvert sekund.
Vi ender alltid med å klynke vi og vri oss – riset vinner alltid! Når den første har fått sin straff og beordres til skammekroken ved klesskapene, kommer turen til den neste -.
Ydmykende? Ja, du snakker. Helt fra det øyeblikket hun ringer. Bare tenk på det: Kle av deg på en myndig ordre gjennom telefonen, legge klærne pent i skapet – du gjør deg klar til å få ris på rumpa og stille deg opp slik du er tilsagt - du kjenner deg så liten, så liten. Og vi vet at veldig snart er det over knærne hennes med rumpa i været.
Alt bare øker opphisselsen i oss. Slik er liksom koblingsskjemaet i oss to!
Når den andre har fått sin straff og stiller seg i skammekroken, kjenner hun myndig på rumpeballene våre, trekker opp en eggklokke og sier gjerne «to minutter!»
Så går hun, vi hører skrittene hennes i trappa ned og hører dør og ytterdør men vi står lydig i skammekroken vår til klokka ringer. Vi er veldresserte, og akkurat nå nyter vi at vi er det.
Spørsmål. – Og etterpå?
Han: Da er vi kåte som kaniner. Fremdeles kjenner vi så vidt svie rumpene, og den bare hjelper forventningen å vokse mens vi står i skammekroken og venter på at eggklokka skal sette oss fri – jo da. Det er oss, det.

Intervju med nabokvinnen – deres dom.
Dom: - Du er sikker på et ingen av oss blir navngitt?
Begge intervjuerne bekrefter det.
Dom: - Dere vil vite hva som skjer dersom de kjører demonstrativt ut kvart over tolv midnatt og ikke kommer igjen før halv to?
Spørsmål: - Ja, det vil vi gjerne. De kaller det heftig?
Dom: - De er enige om at jeg kan fortelle hvordan en streng avstraffelse kan foregå. Så ikke overdriv og lag noen voldsomheter, for selve bruken av riset er ikke så veldig mye hardere, den bare varer litt lenger. Det er selve settingen som er tøffere. Og når de viser meg at de bryter regelen åpenlyst og lenge vet jeg jo hva de vil med det. Selvfølgelig må jeg ta dem mye grundigere da, enn for bare noen få minutters overtramp. Ellers ville jeg jo skuffe dem!
Spørsmål: - Ikke mye hardere, men likevel ta dem grundigere?
Dom: - Som sagt, selve settingen. Det er egentlig ikke riset som gjør det tøffere og tar dem lenger ut mot noe som kunne minne om dette subspace som det skrives så mye om. Men altså, slik går jeg fram når de omsider dukker opp klokka halv to på natta.
Først ringer jeg. Kortfattet og myndig: «Dere har gjort et grovt regelbrudd, gjør dere klare til en streng straff. Håndjern på – jeg kommer om ti minutter!»
Ordren betyr at de må kle seg nakne og ta på håndjernene som ligger i skapet der de må legge klærne sine. Fra håndjernene henger et tau på en drøy meter.
Spørsmål: - Er egentlig håndjern nødvendige?
Dom: - Slett ikke. Jeg kunne bruke tau. Men det er en slags egenmakt i håndjern, når de biter om håndleddene forteller de deg at du ikke har egen vilje eller medbestemmelse lenger.
Ordren gjennom telefon er ymykende i seg selv, å kle seg naken øker ydmykelsen og håndjernene forsterker det kraftig fordi de slår fast at nå er de underlagt min vilje. De har ikke nøkler selv, nå har de ingen vei tilbake. For nøklene, dem har jeg. Kort sagt, nå er de prisgitt sitt eget spill og all makt til å bestemme over seg selv er tatt fra dem.
Det er omtrent nå jeg kommer inn, for å se til at de følger ordrene jeg har drillet dem mange ganger i til punkt og prikke. Akkurat nå ville ingen av dem drømme om å mukke. De tar tauet som ligger pent oppkveilet i skapet, og binder det solid til en av «bakføttene» på sofaen. Det er ikke mer enn fem seks meter langt. Hvit skjøtline, myk.
Så bikker de sofaryggen fram - ah – ja, det er sant. Sofaryggen skal egentlig gå an å legge ned. Det går ikke lenger, noe sitter fast. Men bikke ryggstøet noen centimeter framover, det går. Det skulle vel løse ut en sperrehake eller noe på den måten, men nå stopper det den veien også. Ideelt til mitt bruk!
Vel, med tau og ryggstø på plass lever de vel egentlig ut sin egen underkastelse og godtar den som sin naturlige tilstand i den stunden - de har allerede jobbet villig med å forberede sin egen avstraffelse, ikke sant? Med håndjern på er det ikke enkelt, og det skal det heller ikke være. Så nå står de ved sofaen og jeg gir dem den nedverdigelsen de vet kommer – jeg gir ordre om å spre bena, jeg vil sjekke om de er glattbarberte nok. Først forfra, deretter bakfra. Og da ser jeg det nesten alltid på dem at de er i sin egen boble der de opplever det som selvsagt når jeg beordrer dem til å bøye seg over ryggstøet. De gjør det så lydig og så fort – jeg ser en åndeløs iver i dem.
Spørsmål: - Jeg skjønner det blir bondage men ikke hvordan. Er ikke det en ganske sen og omstendelig affære?
Dom: - Nei, ikke her og nå. Her gjelder det bare fire ting: Fullstendig hjelpeløshet, rumpene i rett vinkel for det lange riset, fullstendig framvisning av visse kroppsdeler og fri adgang til dem.
Jeg tar tauet som er bundet til sofafoten, griper om den første ankelen og trekker den ut til siden, legger tauet et par tørn om den og holder tauet stramt mens jeg griper den andre ankelen og trekker den også ut til side før jeg slår tauet rundt den så personen spriker så mye jeg ønsker. Slik fortsetter jeg med den neste og når jeg knytter tauet om det andre sofabenet har jeg to personer med spredte ben og rumpene rett ut.
Spørsmål: - Ligger de med tyngden på magen over ryggstøet?
Dom: - Nei, nesten hele tyngden er på bena, de er bare bøyd over sofaryggen. Jeg går rundt til forsiden og stikker tauene fra håndjernene ned mellom ryggstø og sete før jeg knytter dem til tauet som holder bena deres og strammer til så de har armene utstrakt, ikke mer. Det tar meg tre fire minutter, toppen. Deretter kommer riset, det lange smale fordi jeg må bruke det fra siden.
Spørsmål: - Hardt og lenge?
Dom: - Ikke hardt, men lenger enn om jeg har dem over fanget. Men smalriset svir mer, rumpa blir fortere rød. Når de er godt oppvarmet og høres andpustne vet jeg det er tid for en pause og – vel, la oss si at det forekommer orgasmer. De har jo alt på utstilling, fritt tilgjengelig så –
Spørsmål: - Er dette noe de venter seg?
Dom: - Slik jeg forstår det har de allerede ymtet om det. Så ja bevares, og ingen tvil om det! Og etterpå kommer omgang nummer to. Men da er jeg litt mer kreativ med smalriset. For eksempel kan jeg holde det loddrett nedover fra hevet arm og la det ramme ganske varsomt rett ned i rumpesprekken – eller jeg gjør noe annet. Et ris kan brukes på mange vis. Og enda noen minutter er det jeg som rår.
Spørsmål: - Hva skjer etterpå?
Dom: - Husk at de har vært i noe så nær subspace. Jeg løsner dem, tar omkring dem, skryter av dem, rusker dem i håret og kaller dem rumpetrollene mine, vi snakker om det som er gjort – jeg kan ikke bare si «hupp, ferdig» og sette dem i skammekroken. Ikke nå. Nå trenger de å ta seg igjen og komme tilbake til det de er, to selvstendige mennesker. Det tar gjerne en stund.
Når de er helt ut av underkastelse-modus rydder vi sammen. Men det finnes en slags metthet i oss alle tre, en tilfredsstillelse på flere vis. Og rumpene deres er fremdeles røde…

Texten är ett intervju med ett norskt par för några år sedan, som gjordes av en kompis i Norge. Hen hade inget bra forum att lägga ut texten i, så jag gör det här för hen!

Tillagd igår 00:46   Reportage & intervjuer   #Man #Kvinna #Man som bottom #Kvinna som bottom #Erotik #Utlevnad #BDSM #Kvinna som top

Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.