Norsk
Dansk
English
Nederlands
Suomi
Deutsch
Français
ItalianoByturen
Del 1
| Det var lenge siden guttegjengen hadde vært på by'n og nå var det tatt initiativ til en fredagspils eller tre. Du hadde planlagt bytur lørdag formiddag og ville ikke så sent av gårde, så jeg hadde lovet å være hjemme før midnatt. Stemningen ble høy og jeg så på klokken - det var min runde, men tiden var litt knapp. Jeg tenkte at jeg rakk en kjapp runde før jeg måtte løpe til bussen. Stemningen steg, vi mimret om gamle dager og plutselig var ølen tomt, jeg kikket på klokken og så at nå var jeg akkurat for sen til bussen. Nå måtte jeg enten ta taxi eller vente til nattbussen - begge alternativer fryktet jeg ville du bli veldig misfornøyd med. Gutta boys flirte av meg og at jeg var litt bekymret for at du ville bli sint. Jeg ble provosert til å bli sittende og fortsette kvelden. Rett etter to låste jeg spent opp døren, jeg fryktet at du satt oppe og ventet på meg, men alarmen stod på og du sov godt. YES tenkte jeg - her kan jeg ta en spansk en og si at jeg kom hjem tidligere enn jeg gjorde. Smart plan tenkte jeg tilfreds og litt ustø... det hadde blitt noen øl i løpet av kvelden. Jeg kjente det presset godt i blæren og sjanglet ut på badet. Jeg pusset tennene og snublet til sengs og sovnet momentant. Jeg våknet neste morgen av at du nydusjet og morgenfrisk rusket i meg for å vekke meg. Jeg var ikke klar for å stå opp i det hele tatt... men skjønte at jeg måtte skjerpe meg om min hvite løgn skulle holde. Jeg håpet at en lang dusj skulle få kroppen i gang - og det fungerte på et vis. Jeg kjente at en kaffekopp eller tre ville gjøre underverker. Da jeg kom inn på kjøkkenet satt du med avis og kaffe - jeg smilte og prøvde å virke helt uanfektet mens jeg fant en Nespressokapsel og trykket på maskinen. Du sa at du hadde vært helt utslått i går og gått tidlig til sengs. Du spurte når jeg hadde kommet hjem og jeg svarte uten å nøle at jeg kom med siste kveldsbussen. Hmmm sa du - hvor var du før du låste deg inn da? Du viser meg PC'en som viser når alarmen ble slått av og der stod det tydelig at ingen kom hjem rundt midnatt, men 02:03 ble alarmen slått av... Nå ser jeg at det gode humøret er borte og du ser strengt på meg. Ikke bare kom du for sent hjem, det aller verste er at du nettop løy for meg - sier du med hard stemme. Du spør hvor mye jeg drakk kvelden før og hva som virkelig skjedde kvelden før. Jeg fortalte skamfull sannheten og skjønner at nå venter det straff. Jeg ser nervøst ut vinduet og ser at det regner og er grått. Du ber meg ta ned buksene og bøye meg over kjøkkenbordet med rumpen bar. Jeg ser at du har funnet frem både den velbrukte paddelen og ikke minst det nye spanskrøret som ingen av oss har fått kjenne enda. Du forteller at jeg må forberede meg på 10 slag med paddle og deretter 3 slag med spanskrøret som første del av straffen. Deretter skulle du finne frem tjukke bleier og når jeg oppførte meg som en uskikkelig drittunge måtte jeg forvente å bli behandlet som en og. Jeg ligger og venter på det første slaget - der er lenge siden jeg har fått ris nå og jeg er spent, jeg frykter det - for jeg vet at du ikke legger noe immellom, du slår hardt og kompromissløst. Jeg skriker til når det femte slaget lander og er ekstra hardt. Jeg klarte ikke holde posisjonen, men gnir meg over den såre rumpen. Du ber meg irritert finne posisjonen om jeg ikke vil ha ekstra straff. Jeg skjønner at det ikke nytter og bøyer meg over bordet igjen. Du er utspekulert og lar meg vente, du varierer rytmen. Men de tre siste slagene kommer raskt og hardt. Jeg skriker av smerte - så hardt har du ikke slått før. Det brenner i rumpen og enda venter det verste. Du ber meg si unnskyld, telle og be om at å få et hardt og velfortjent slag med spanskrøret. Jeg hører hvor spak stemmen er når jeg fremfører det du ber meg om. Jeg lukker øynene og prøver å forberede meg, men jeg aner ikke når slaget kommer. Plutselig hører jeg et svisj og kjenner en ubegripelig smerte bre seg over rumpen. Jeg hyler og sier at du må være forsiktig. Du svarer full av forakt at det bare ble en rød stripe og at jeg må lære å oppføre meg, så unngår jeg dette i fremtiden. Jeg griper hardt om bordkanten og ber om det neste slaget. Nok en gang er det en eksplosjon av smerte, denne gangen en tanke lenger nede. Jeg hyler takk og ber om å få det tredje slaget. Og det kommer fort rett under det forrige. Det gjør ubegripelig vondt og nå klarer jeg ikke lenger å holde tårene tilbake. Hele rumpen brenner av smerte, men det du sier får meg til å føle meg kald av skrekk. Du ber meg hente en stor tapebleie, tre innlegg og plastbukse. Du skal hente det nye regntøyet og støvlene vi har kjøpt. DET skulle jo benyttes litt diskret - IKKE på bytur med bleie under... Jeg visste det ikke nyttet å protestere, men tenk om jeg traff noen kjente? Hva ville folk si og tenke? Bleierumpen ville være veldig synlig med så mange innlegg og det ble ikke bedre av at regnbuksen hadde barnslige seler og at jeg regnet med at du ikke lot meg gå uten å feste strikkene forsvarlig under støvlene. Det var en sånn oljebukse jeg hadde som liten gutt og ikke noe jeg ønsket å gå på lørdagshandel i by'en med. Hva om jeg traff noen av de andre jeg var ute med kvelden før? Det var ikke noen vits i å prøve å tøffe seg neste gang - alle ville vite hvem som hadde kommandoen hjemme hos oss. Om jeg fikk kakao med krem på byturen? Kanskje skriver jeg om det i del 2... |
Tillagd 7 dec 2021 Noveller #Man som bottom #Kvinna som top #BDSM #Bondage #Disciplin #Skamlekar #Psykisk dominans #Ageplay #Smisk #Fysisk dominans #Galon/regnkläder #Blöjor #Plast/lack/PVC
Du kan inte se eller skriva kommentarer eftersom du inte är inloggad.